Barna våre

Barn ønsker å bli sett for den de er. Barn trenger å få lære de sosiale kodene som gjør dem trygg i samhandling med andre.

Det betyr ikke at man skal endre barnet sitt unike uttrykk, men ved å gi dem trygghet, kjærlighet og rom for å være seg selv i møte med andre.

Om ikke vil det å måtte møte andre uten en smule forkunnskap om hva livet er, skape uttrygghet, eller rett og slett et dårlig selvbilde i møte med andre.

Det vil være også rimeligere for samfunnet å bygge trygge barn - enn å «fixe» oss som voksne.

Vi må nå etterhvert kunne ikke bare se, men også forholde oss til (ved endring), at det er ikke det vi sier, men det vi gjør som i størst grad påvirker barne og nære relasjoner.

Og du; vi må stikke fingeren i jorden og å se at de utfordringene fortiden har skapt, ikke kan «repareres» med fortidens begrensede syn.

Om jeg skal like andre, må jeg først like meg selv, om jeg skal respektere andre, må jeg først respektere meg selv, og om jeg skal føle meg trygg sammen med andre, må jeg først kjenne meg trygg i meg selv.

Hvordan kan vi lære barna våre dette?

Når er det viktig å lære dem dette?

Jeg tenker det skal være en fødselsrett å kjenne seg trygg, respektert, og elsket.

La oss skape en fremtid som ikke holder gårsdagen løsninger (som forøvrig har vist seg å ikke fungere på mange områder), men å skape fremtidens løsninger, som vi sammen kan forme, som følger tiden, og som ikke er et problem, men som er målrettet og løsningsorientert.

DU er også god nok som du er!