Når natt blir til dag - og du fortsatt kjenner mørket inni deg

🌓 Når natt blir til dag – og du fortsatt kjenner mørket i deg

Jeg våkner. Lyset har allerede begynt å fylle rommet, men kroppen min vil ikke med. Den ligger der og holder fast i natten, som om den sier: Ikke ennå. Ikke helt.

Noen morgener kommer lyset for tidlig. Ikke fordi det er noe galt, men fordi alt i meg fortsatt er i bearbeiding. Og likevel – dagen venter, og jeg skal visst "være klar".

Det er i dette rommet, akkurat mellom natt og dag, at så mange av oss føler presset:

"Vær våken."

"Vær positiv."

"Vær takknemlig."

Men hva om vi i stedet kunne si:

"Vær ærlig."

"Vær langsom."

"Vær deg." 
 

Hva skjer i overgangen?

1. Hjernen trenger tid til å justere mellom dyp søvn og klarhet – det tar mer enn én kopp kaffe.

2. Følelsesmessig har kroppen ofte bearbeidet noe om natten – drømmer, ubevisst spenning, minner.

3. Mange opplever morgenene som et speil: Hvordan du møter deg selv før verden gjør det, sier mye

Hvis du våkner og kjenner at alt i deg fortsatt er mørke, så er det ikke feil.

Det er rom i deg som fortsatt visker.

Og de trenger kanskje bare én ting: å bli lyttet til.

👉 Vil du ha støtte i mellomrommet ditt? 

Jeg møter deg der du er - Vi tar praten