Egoet er ikke fienden - Det er et verktøy.
Egoet er ikke fienden. Det er et verktøy.
I mange spirituelle miljøer har egoet fått et ganske dårlig rykte.
Som om det er noe vi burde bli kvitt, overvinne eller holde nede.
Men sannheten er litt mildere enn som så.
Egoet er egentlig bare den delen av oss som hjelper oss å forstå hvem vi er,
og hvordan vi beveger oss i verden.
Det er det som gir oss et «jeg», grenser, personlighet og retning.
Uten ego hadde det vært vanskelig å fungere i hverdagen.
Utfordringen oppstår først når egoet får styre alene.
Når det tar lederrollen i stedet for å være i tjeneste for noe større i oss –
det vi ofte kaller høyere selv, hjerte, sjel, eller bare: den dypere sannheten om hvem vi er.
Når kontakten med det indre kompasset svekkes,
da prøver egoet å ta over.
Ikke fordi det er slemt,
men fordi det tror det må beskytte oss, prestere for oss, kontrollere for oss.
Men egoet var aldri ment å være sjef.
Det er ment å være en hjelper.
Når balansen er god, fungerer egoet som en slags formidler:
det representerer oss ute i verden,
men vet innerst inne at det ikke er hele oss.
Da kan vi spille rollene livet gir oss – forelder, kollega, venn, menneske –
uten å glemme hvem vi er bak rollene.
Da er vi i verden, men ikke fanget av den.
Så lenge vi tar vare på kontakten med det som er større enn frykt og fasade i oss,
er ikke egoet en trussel.
Da kan det få gjøre jobben sin,
uten å måtte styre alt.
Det er ikke usunt å ha ego.
Det er menneskelig.
Men som med alt annet, fungerer det best når det er i balanse,
i samarbeid med hele deg –
ikke på bekostning av deg.
Og kanskje handler indre vekst ikke om å bli kvitt egoet,
men om å la hjertet få være kaptein,
og egoet en god og lojal styrmann på reisen